Dette utdraget er hentet fra Gunnar Reibys beretning om oppveksten på Bryn i 1920-årene utgitt av Østensjø historielag.

"Skoletiden var fra kl. kvarter på ni til kl. kvarter over to. Når skoleklokken ringte inn måtte vi stille opp to og to, ble hentet av læreren, og marsjerte pent inn..
Dagen ble gjerne begynt med å synge en salme, eller lese Fader Vår. Kom en annen lærer eller f.eks. en forelder inn i en time måtte vi reise oss, hilse pent, og stå ved pultene til vi fikk beskjed om å sette oss. 

Pultene var ganske praktiske med skråstilt
pultlokk, og hadde sittebenk som var bygget sammen med pulten med et fotbrett. Det var en stor fordel med skråstilt pultlokk, særlig når vi holdt på med skrivearbeider. Under pultlokket som var hengslet, var det rom for bøker og annet.

Fast tilbehør var også blekkhus som var plassert i et passende hull i pulten.

Kulepenner var ennå ikke oppfunnet, vi brukte blyant til kladde arbeide, og penn og blekk til innføring. Pennen bestod av to deler, penneskaft og pennesplitt. Penneskaftet var en ” pinne” hvori man plasserte pennesplitten, og denne var en spesielt formet stålspiss som kunne ta opp og holde på litt blekk når vi dyppet den i

blekkhuset. Penneskaftet med pennesplitt var på en måte en videreføring av de tidligere pennene laget av en gåsefjær. Det var lett å få en blekkflekk i boka hvis man hadde for mye blekk på pennen, eller var uheldig på andre måter. 

Til å begynne med var det bare en bygning på Østensjø skole, men 7 år senere ble skolen utvidet, og skolens røde mursteinsbygning fullført.

Vi kalte for øvrig bygningene for den gamle og nye skolen. Den nye bygningen hadde gymsal, men dusj manglet. Imidlertid kunne vi få låne sko til gymtimene, men gymtøy var en sjeldenhet. Vi måtte bruke det vi kom og gikk i. I kjelleren i den gamle

skolebygningen var det installert 4 – 5 dusjer. Disse ble ikke benyttet i forbindelse  med gymtimene, men vi hadde badetime en gang i uken. Dette var sikkert nødvendig, fordi de hygieniske forholdene var nok ikke de beste i en del barnerike familier. Hvis det ble oppdaget at elever klødde nokså mye, ble det igangsatt lusekontroll. Mamma var redd for at vi skulle få med oss utøy hjem fra skolen, så det hente at hun foretok kontroller. Finkam var vanlig i mange familier. Den hadde tette tenner og var effektiv ved kontroll og fjerning av lus i hodebunnen.

Etter sommerferien var det en god lukt i klasserommet. ( Jeg syntes i hvert fall det). Gulvene og fotbrettene var nemlig oljet eller lakkert. Slitasjen var nok stor den gang, for det var mange som høst og vinterstid hadde støvler beslått med ”Knuppen ” skobespar, og i tillegg heljern. Skobesparene var omtrent på størrelse med en tegnestift, men hadde tre pigger som ble slått inn i lærsålene som var mest benyttet den gang. Heljernet hadde form som en hestesko, og var tilpasset støvelhelen. Når støvlene var tett beslått med skobespar ble de veldig glatte, og ga god fart når man om vinteren lagde sklier.

Pikearbeid og guttearbeid var forskjellig når det gjaldt håndarbeid. Jentene hadde håndarbeidstimer hvor de lærte å strikke og sy forskjellige plagg som forklær og nattkjoler. Guttene hadde tresløyd og fikk lage både bokhyller og fine skrin.

Jentene hadde dessuten skolekjøkken. For oss guttene satte lærer Langtvedt i gang skosløyd. Dette var på frivillig basis, og godt å ta med seg. Vi fikk lære å halvsåle både beksømstøvler og pluggstøvler. På den tiden ble støvlene halvsålt både en og to ganger før de ble kassert. Lærsålene som ble benyttet den gang var ikke så holdbare som dagens gummi- og kunststoffmaterialer. Lærer Langtvedt hadde vært til sjøs og fortalte mange historier fra den tiden.

Eilif hadde oss også i gymnastikk. Han hadde heller ikke gymtøy, men brukte sin vanlige dagligdress. Lærerne brukte dress den gang, og var riktig fine. Men så kom lærer Harald Wærgeland til skolen. Han var aktiv turner, og blant landets ti beste. Han fikk selvfølgelig gymnastikktimer, og ble guttas helt. Det var også andre lærertyper. Det kom en lærer Urdal som fikk navnet ”Spørsmålskongen,” fordi han stadig gav oss en rekke skriftlige spørsmål som skulle besvares. Dette var en ny undervisningsform, og vi likte den ikke noe særlig. Egentlig kan jeg ikke si hvorfor. 

I syvende klasse fikk alle tre syvendeklsser sangtimer med overlærer Evje i gymsalen. Dette var populært for vi fikk et morsomt repertoar, og gutta fikk lov til å plystre, da enkelte hadde kommet i stemmeskiftet. Populære sanger var: ”Jeger´n hvilar sig i mark och skog, ofta nog” og ”Marseillaisen.” Dette var fengende melodier, og vi må ikke forglemme ”Østensjøsangen.” Vi sang selvfølgelig også seriøse og nasjonale sanger.